SKREVET: 25.10.2012 / KLOKKEN: 22:18


Alle sier at kjærlighet gjør vondt, men det er ikke sant. Ensomhet gjør vondt, å bli avvist gjør vondt, å miste noen gjør vondt, sjalusi gjør vondt.

Alle forveksler disse tingene med kjærlighet, men sannheten er at kjærlighet er det eneste i verden som gjør

opp for all den smerten og det eneste som får deg til å føle deg fantastisk igjen. 

 

 




SKREVET: 14.10.2012 / KLOKKEN: 23:24


Før ble jeg aldri kvitt tankene mine, men som tiden har gått er jeg blitt flink til å skyve dem bort. De siste dagene har jeg likevel turt å ta frem tankene igjen. Hvem er jeg, hvilke ønsker har jeg, tanker om kjærligheten, livet, ja dere vet - de tankene jeg har skjøvet bort i lange tider for at ting skal bli lettere og i håp om at jeg snart skal finne meg selv igjen. For i løpet av det siste året og ikke minst de siste månedene har jeg funnet ut så mye om meg selv, men likevel ikke nok. Jeg vet hvem jeg vil være, men samtidig ikke hvem jeg er. Sånne ting er vanskelige. Går det virkelig ann å finne ut fullt og helt hvem man er? For noen ganger føler jeg at jeg bare svever rundt og egentlig ikke er noen. Men kanskje det er sånn jeg finner det ut? Ikke tenke eller prøve for hardt, bare være. Er det virkelig nok?

 







SKREVET: 11.09.2012 / KLOKKEN: 09:51









SKREVET: 09.09.2012 / KLOKKEN: 22:36


Russekort




SKREVET: 09.09.2012 / KLOKKEN: 22:35


Jeg har ikke blogget på evigheter, men det er enkelt og greit fordi jeg ikke vet hva jeg skal blogge om. I hodet mitt virrer tusenvis av tanker og jeg klarer ikke helt å få kontroll over noen av dem. Det virker som om alle rundt meg har kommet så langt, men jeg står her på samme stedet og ser på. Som alle andre er jeg forresten også tilbake på skolebenken med klamme klasserom, støvete bøker og mas om fremtid og karakterer. Det føles litt godt. Komme tilbake til rutiner. Jeg har planer om å satse på skolen dette siste året, men jeg skal også ha det gøy. Bli kjent med nye mennesker, få kommet litt i form (?) og selvfølgelig glede meg til helgene og le med gode venner i lunsjen. Så kan jeg ikke glemme russetiden til våren.... Gud som jeg gleder meg!

 

 

 







SKREVET: 14.08.2012 / KLOKKEN: 00:54


Du vet den følelsen du får når den første sommerdagen inntreffer? Når du kan ligge på verandaen og sole deg og kjenne at det nesten er for varmt. Når du lukker øynene og bare drar inn den varme lufta. Luften av sommer. Når det eneste du hører er noen barn som spiller fotball på lekeplassen før en bie flyr rett forbi øret ditt. Du hører den svake sommerbrisen som svaier i trærene hvor de grønne bladene endelig har sprunget ut. Du vet den følelsen av at nå er endelig de lange, mørke og kalde vinternettene over? Den følelsen av at nå er det vår og da kommer alt til å bli okey?

Men så åpner du øynene igjen. Og du oppdager at verden er like urettferdig og skuffende som dagen før hvor skyene dekket for sola. Og i det du innser det, faller den gode følelsen bort. Du blir igjen mint på at du lever i en virkelighet der ting kan forandres uten forvarsel, og at livet faktisk også har noen mørke dager.

 

 




SKREVET: 03.08.2012 / KLOKKEN: 00:01


Arkivinnlegg fra 18. juni 2012

 

Jeg har innsett at du ikke vil ha meg. Det er selvfølgelig et jævla nederlag, men jeg skal overleve, skal komme over deg. Jeg undrer meg over hvordan jeg kunne bli så betatt av deg. Jeg blir jo aldri betatt av en gutt.

 

En ''kvinne'' med behov er jeg, men ikke en kvinne med positive syn og følelser for menn. Drittsekker har jeg alltid ment gutter er, i alle fall etter min første "kjærlighetssorg" som tross alt er en god stund siden nå. Jeg har lenge prøvd å lappe teppet sammen, men det vil aldri bli helt. Da jeg møtte deg, hadde jeg bare lyst til å føle litt glede. Jeg orket ikke se alle feilene dine, jeg gjorde meg selv blind. Det var en herlig tid.

 

Nå, den dag i dag er jeg en angrende synder. Jeg gikk fra alt jeg stod for, og ble så sinnsykt betatt av deg. Jeg fatter det ikke. Med tiden som har gått har jeg innsett hvorfor du gjør meg så forbanna. Du ville glemme meg. Det gjorde at jeg ble helt satt ut. - "Hvorfor ville du ikke ha meg? Hvorfor reiste du tre timer bak ryggen min for å møte jenta som mest sansynligvis ligger i armene dine nå?" Det var det jeg satt igjen med. Hadde du bare lagt deg etter meg, ville du vært et avsluttet kapittel for lenge siden. Nå håper jeg bare at det virkelig er sannheten, for nå blir du et avsluttet kapittel.







SKREVET: 01.08.2012 / KLOKKEN: 01:31


 

 

 

 

I want to be the girl that changed everything. The girl that made a difference. The girl that gave you a story to tell.

 

 

 

 

 

  

 

 





SKREVET: 30.07.2012 / KLOKKEN: 01:29








 Skjorte - BikBok // Bukse og øredobber - Cubus // Sko - Shana

 

Hva synes du om antrekket?

 




SKREVET: 27.07.2012 / KLOKKEN: 19:35
















 

Hadde koselig besøk før det ble DJ Broiler på Kick. Tror ikke jeg er den eneste som hadde betalt i bøtter og spann for å oppleve kvelden i går igjen. Det var bokstaveligtalt rått! Stemningen var på topp, konserten var topp, menneskene rundt meg var topp. Alt i alt, en helt super kveld - som det skal mye til for å slå. DJ Broiler er gira, og beaten gjør meg vill! Haha, kos dere denne fredagskvelden - jeg skal nemlig ta det helt rolig med gode venner. 




SKREVET: 23.07.2012 / KLOKKEN: 01:24


ARKIVINNLEGG: SKREVET 19. JANUAR 2012.

 

"Det gjør vondt. Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Hva skal jeg gjøre med smerten? Jeg prøver å slå den ut. Alt jeg vil er å dunke hodet mot veggen så hardt jeg klarer, men til og med jeg vet at ikke dette vil hjelpe. Ingen smerte tar over den som er inni meg. Ingen smertere kan bli vondere. Jeg prøver å smile. Tenker at hvis jeg prøver hardt nok med å ha det bra, så vil jeg etter hvert tro så sterkt på det at det føles sånn. 

 

.. men så går det ikke. Stopper opp, også er jeg alene igjen. Søvnløse netter hvor jeg ligger og vrir meg i smerte. Gråter kun når ingen ser det. Skriker kun når ingen hører. Føler kun på smerten når ingen andre har mulighet til å føle den. Resten av tiden lever jeg under masken. Masken jeg kun kan ta av når ingen andre er i nærheten. 

 

Ligger helt stille, men hvorfor? Jeg har lært at jeg ikke skal be om hjelp. Det er nok. Jeg er stor nok til å klare dette alene nå. Jeg må ta ansvar for mine egne følelser og tanker, og ikke la det gå utover alle andre. Vanskelig, og vondt. Forferdelig vondt. Hadde de visst, ville de ikke latt meg... Det er derfor de ikke må vite. Det er derfor jeg må være alene. Alltid alene..."

 

Tommel opp for dirty skoleprosjekt, eller ikke. Ingen grunn til bekymringer, jeg sitter ikke naken.




SKREVET: 19.07.2012 / KLOKKEN: 23:36


Etter nesten en 10 timers dag på jobb med fullt kaos, lange køer, frityr, baconsnacks og lite næring er jeg bokstaveligtalt helt utslitt på dette tidspunkt. Heldigvis begynner det å klirre litt i pengepungen for august måned, håper jeg. Om bare ei uke står nok jeg på KICK sammen med Caroline og digger til DJ Broiler og hans mesterverk av musikk. Sistnevnte når det kommer til mesterverk kan nok sikkert diskuteres, liv blir det i alle fall. Mens de andre i familien har reist på hytta sitter jeg nå hjemme og koser meg med episode opp og ned av One Tree Hill. Klissete og romantisk, drama fra alle kanter og selvfølgelig litt ulykkelig kjærlighet som setter prikken over i'en - helt perfekt for meg i disse tider.

 

Egentlig har jeg det ganske fint, for dere som spør. Dagene går, og jeg begynner sakte men sikkert komme meg over kneika og "sorgen" over at jeg strøk på oppkjøringen på min kjære 18 årsdag. For en perfekt bursdagsgave, tenker nok du - joa, jeg tenker noe av det samme. Apropos billappen, når jeg tenker meg nøye om har jeg vel faktisk glemt og fortelle dere det at jeg strøk. Nå vet dere jammen meg det også. Grattis.

 

Jeg får sette meg godt til rette i sofaen igjen, og trykke på play for å få min daglige dose av One Tree Hill. Kos dere.

 

Ja, jeg smiler?




SKREVET: 18.07.2012 / KLOKKEN: 01:43


Det er så mange ganger jeg har tatt avgjørelser i livet jeg har vært livredd for. Små skritt og valg jeg må ta, som jeg faktisk ikke føler meg klar for. Makt jeg har fortjent, men ikke turt å bruke. Det er så ofte jeg lar frykten stoppe meg. Likevel er det flere ting jeg har klart og gjort. Klart og bestemme meg for, selv om det har vært skummelt. Avgjørelser jeg har vært livredd for at jeg skulle angre på, men som jeg ser på den dag i dag som et riktig valg. Det er ting jeg kunne ønske jeg hadde gjort for lenge siden, hadde jeg bare sett at gresset var grønnere på den andre siden. 

 

Vi går alle gjennom dette. Vi kjenner på magefølelsen, men velger å følge hjertet. Vi tenker over det logiske, mens vi funderer etter flertallet. Jeg har tatt valg som kanskje var feil, og utsatt meg selv for smerte og blitt sårbar. Redd for å stå igjen alene eller ulykkelig. Valgt å gå tilbake til det som er trygt en gang for mye.

 

Gang på gang har jeg sittet igjen med et smil etterpå, og kanskje til og med vært stolt over meg selv. Stolt over at jeg forstod hva som var riktig. Stolt over at jeg klarte å ta et valg, selv om jeg visste det ville være vondt i lang tid fremover. 

 

Aldri la frykten stoppe deg om du har et valg å ta. Ikke bli påvirket, men så fort du forstår at det hele er god erfaring vil du klare deg. Vel, du er så mye sterkere enn hva du selv tror. 

 




SKREVET: 18.07.2012 / KLOKKEN: 01:42


Sol, varme og en temperatur som ikke kan måles med noen annen finner du i Mallorca. Hva er vel bedre enn og reise til varmere strøk for å kunne hoppe i sommerkjolene du kjøper hvert år når sommervarmen kommer, også før man vet ordet av det er det kaldt igjen. Denne kjolen kjøpte jeg faktisk for et år siden i Mallorca, og jeg elsker den! 

 

Hva synes du om kjolen?

 











SKREVET: 16.07.2012 / KLOKKEN: 17:22






Singlett - New Yorker // Cardigan - ZARA // Bukse - Esprit // Sko - Shana

 

Hva synes du om outfiten?




SKREVET: 16.07.2012 / KLOKKEN: 16:27


Ingen har nok fått det med seg, og det er vel enkelt og greit fordi jeg ikke har blogget på en stund? Jeg har nemlig vært sydover i varmere strøk på den nydelige øya Mallorca, nok en sommer. Dessverre har det verken vært en klissete kjærlighetstur, eller en rølpetur med gode venner. Det har derimot vært en koselig tenke-og-slappe-av-og-tenke-litt-mer-tur sammen med mamma og pappa. Å jadda, så koselig! Likevel klarte jeg å slenge ut et innlegg på bloggen da jeg lå og koste meg under parasollen. Uansett, jeg har kost meg mye (men hvem ville vel ikke gjort det i 30 grader?) 

 













 

 




SKREVET: 09.07.2012 / KLOKKEN: 01:45


Det er rart å tenke på hvor mye som kan forandre seg på 1 år. På denne tiden i fjor var jeg ei jente som var så sterk og målbevisst. Om noen hadde sagt at jeg i løpet av de neste 12 månedene skulle gå gjennom det jeg gjør nå, hadde jeg nok lagt meg ned og gitt opp da jeg var på toppen. Jeg skal derfor ærlig inrømme at jeg er glad jeg ikke visste. Glad ingen forberedte meg på tiden jeg hadde i vente.

 

Jeg skal ikke si at jeg ikke ville forandret det om jeg kunne, for det er mye jeg gjerne skulle vært foruten, men på en måte er jeg glad for det. For i løpet av det siste året har jeg opparbeidet noen av de beste vennskapene jeg har i dag, men ikke minst vennskapet med meg selv. 

Selv om det finnes tunge dager hvor det virker som om tårene ikke har noen ende, så merker jeg også at jeg har blitt sterkere med tiden. I løpet av dette året har jeg lært så mye. Lært om verden, menneskene rundt meg og ikke minst om meg selv. Jeg har følt på mine redsler, min smerte og mine svakheter. Når det er sagt, har jeg også sett glede, håp og oppdaget at jeg faktisk er sterkere enn det jeg tror. Jeg er også skråsikker på at jeg har vært innom noen av de lykkeligste øyeblikkene en 17 år gammel jente kan møte på i ung alder. 

 

Jeg tror faktisk jeg har klart å komme et skritt nærmere om hvem jeg er, og det er slettes ikke verst.








SKREVET: 22.06.2012 / KLOKKEN: 13:09


De siste dagene har jeg fått utrolig respons på det jeg poster, både her og på bloggen og av folk som faktisk kommer bort til meg. Jeg har fått så mye skryt fordi jeg tør og stå frem. Til og med jeg vet at innleggene jeg poster, og ordene jeg skriver når ut til mange og har stort makt. Likevel gjør jeg dette for min egen skyld. Det er så godt å få ned svart på hvitt. Folk som møter meg ellers i hverdagen sier at jeg ser ut som ei solstråle, og at en ikke kan merke at jeg "går gjennom" det jeg gjør/har gjort. Noe av grunnen til dette tror jeg er fordi jeg får lagt fra meg vonde tanker her på bloggen og de tingene jeg ikke er så stolt av. Uansett så betyr det så mye for meg at jeg har uendelig mange venner og en god familie som står i rad og rekke for å støtte meg. Tusen takk for alle oppmuntrende ord! Tro meg, det hjelper meg så godt på veien - og jeg er uten tvil blitt sterkere bare på den siste uka.

 







SKREVET: 18.06.2012 / KLOKKEN: 23:41


Man kan ikke kreve at de fineste tingene kommer akkurat i det øyeblikket det passer deg. De kommer akkurat når de vil, og om du ikke klarer å akseptere det så må du lære deg og akseptere at de også forsvinner.

 


Jeg er allerede kommet langt på vei, og er der snart... 




SKREVET: 15.06.2012 / KLOKKEN: 02:32


Noen ganger føler jeg meg helt alene selv om jeg er omringet av mennesker jeg er glad i. Det er som om jeg bare står og venter på at de skal gå sin vei. For hvorfor skulle de egentlig bli stående? Jeg hører at de sier at de er der, men likevel kjennes det som om de er tusen mil unna. Er klar over at hvert smil, hver klem, kan være den siste, og derfor forbereder jeg meg på det verste. Jeg merker hvordan de sakte trekker seg unna meg, og bare venter på at jeg skal stå igjen helt, helt alene.
 
Mens i realiteten er det ikke de som går. Det er jeg som går og de som står stille. For det er så mye enklere og gå selv, enn å bli forlatt. 
 






SKREVET: 27.04.2012 / KLOKKEN: 23:53


 

Travle dager. Det er noe som skjer hver dag, og selv om skolen tar litt mer tid enn jeg vil, så føler jeg at jeg får gjort så mye bra også! Treffer mange fine mennesker, opplever mye gøy og bare lever livet uten å tenke så mye over det. Når jeg setter meg ned for å tenke, så tenker jeg bare hvor fint livet er for tiden.

 

Hvordan går det med dere?

 






SKREVET: 16.04.2012 / KLOKKEN: 00:49


 

Bloggingen min har vært rompedårlig de siste dagene, men det får gå. Mine siste updates: jeg har hatt ei fantastisk helg sammen med Espen på hytta. Vi har rett og slett kost oss og slappet fullstendig av + å spille Yatzy for alle penga! Hyttetur uten Yatzy er sannelig ikke noe hyttetur, det fikk jeg erfare fra denne helga. Jeg er en ubeseirende mester i Yatzy  ovenfor Espen.... jeg liker i alle fall å tro det. 

 

Nok om det, nå hopper jeg til sengs under dyna - så blogges vi når jeg føler for det....






SKREVET: 11.04.2012 / KLOKKEN: 10:36



  

Jeg smiler mye for tiden. Jeg har mange baller i luften, og jeg håper at det går min vei. Er så mye fint som skjer, og jeg vil at det skal fortsette. Merker hvordan jeg blir redd når ting går bra. Redd for at det skal ta slutt. Hva skal jeg gjøre da? Jeg vil ikke tilbake dit. Jeg vil ha det bra! Jeg vil at dette skal fortsette. Er det ikke min tur nå?

 

 




SKREVET: 09.04.2012 / KLOKKEN: 00:59



 

 

Hva ser du i en kjæreste?

 




SKREVET: 06.04.2012 / KLOKKEN: 16:54


 

Tenkte bare at jeg skulle informere dere om at jeg fremdeles lever. Jeg er kommet meg opp på fjellet sammen med hele familien. På en side er det utrolig godt å komme seg litt bort, men på en annen side har jeg lenge gruet meg til å komme opp på hytta igjen. Mange minner som sitter igjen, som jeg visste ville bli vanskelige og fortrenge. Så helt ærlig, har jeg bevisst valgt å ikke dra opp på hytta med det første etter alt som har skjedd - men, ettersom at det er påske hører det med å dra på hytta og tilbringe tid med familien. Dagene går, sakte, vel og merke - men alt står fint til for min del. Delvis fint i alle fall. Tiden oppe på hytta har jeg for det meste brukt til å tenke, noe mine nærmeste venner sier jeg burde stoppe med. Jeg skal ikke legge skjul på at det er et rent kaos i toppen av huet på meg - men det er vel bare sånn det skal være akkurat nå. 

  

Likevel går nu dagene, og jeg ser frem til å komme hjem igjen til sivilbefolkningen nede i byen i morgen. 

  

Hvor har du tilbringt tiden din frem til nå denne påska?




SKREVET: 03.04.2012 / KLOKKEN: 21:28



 

Jeg er vel kanskje det typiske eksemplaret på at man blir hva man spiser. I dag skimtet min kjære storebror til og dro på MacDonalds for å kjøpe litt deppemat. Han skulle vel trøste meg litt etter at dagen startet veldig dårlig - likevel gikk kjøretimen utmerket. Jeg kræsjet (dessverre) ikke, selv der jeg suste forbi alle i 100 km/t på motorvegen.

 

Nå venter Paradise Hotel før jeg mest sansynligvis suser til sengs og gjør meg klar og opplagt til jobb i morgen. 

 

Kos dere videre i kveld!




SKREVET: 03.04.2012 / KLOKKEN: 18:02


 

Etter en dobbeltime på motorvegen med bil kostet jeg på meg en ny bluse etter den ikke fullt så gøye opplevelsen jeg fikk tidligere i dag. Blusen er fra H&M, og spør du meg er den kjempesøt! Alltid greit å spare litt på gavekortene man får under juletreet til man virkelig finner noe man faller for. 

  

Hva synes du om blusen?




SKREVET: 03.04.2012 / KLOKKEN: 12:48


Teorien ble tatt i dag, og jeg kan ikke annet enn å si at jeg er så sinnssykt skuffet over meg selv. Først og fremst fordi jeg strøyk, men også fordi jeg faktisk tok den når jeg ikke følte meg klar. Jeg har øvd som en hest, men følte ikke jeg fikk så mye ut av spørsmålene på teoritentamen som var aktuelt for teorien hos biltilsynet. Uansett, gjort er gjort og elg er elg. Jeg fikk en skikkelig nedtur, men som kjørelæreren min sa: nå kan det bare gå en vei. Det tror jeg likevel ikke på. En ting er sikkert og visst: jeg vet virkelig hva jeg skal øve på fremover før jeg kan ta teorien igjen, nemlig skilt. 

 

Uff, kan ikke legge skjul på at denne dagen nå er ødelagt. Nå venter en dobbel kjøretime med verdens råeste lærer, det eneste som mangler nå er vel egentlig at jeg kræsjer bilen. Årh. Jeg som trodde jeg var forberedt på at det ikke skulle gå, men den gang ei. Det er virkelig kjipt uansett hvordan du vrir eller vender på det.

 

Har du strøket på en "viktig" teoriprøve?

 

 

 









SKREVET: 03.04.2012 / KLOKKEN: 00:09


 

Hele dagen i dag har jeg faktisk tilbringt i mitt eget selskap. Og vet dere hva? Jeg er faktisk ganske godt selskap, spør du meg. Jeg har bestemt selv når stemningen skal være amper, trist eller gøy. Fått litt hjelp av min kjære storebror da, som har avbrytt meg selv i mitt eget selskap - MEN, det har heldigvis gått greit. 

 

Hvis noen vil vite hva jeg har gjort med meg selv, så skal dere få vite det. Meg og Frida har retten og slett øvd til teoriprøven. Nå er jeg så dritt lei av alt som har med teoriprøve å gjøre, så jeg skal ærlig talt inrømme at det har gått en del timer siden siste prøve jeg tok. Og ja, jeg skammer meg. Jeg prøver å ta noen før jeg skal legge meg - jeg har nemlig hørt at hvis man leser på noe før man skal legge seg, så fester det seg bedre på hjernen. Jeg liker å tro på det utsagnet, jeg. Bort i fra det, jeg og "Frida" har også spist jordbær dyppet i sjokolade. Jeg synes synd på den personen som egentlig skulle vært her og kost seg med meg - not my bad. It's your. Jeg har i alle fall kost meg, og tro det eller ei: jordbærene smaker faktisk ganske ålreit med tanke på at vi bare er i april måned. 

 

Når jeg tenker meg om så er det en stund siden jeg har skrevet så mye på et innlegg som egentlig ikke har noen mening. Det må vel bare si at jeg er litt lei av å "kose" meg i mitt eget selskap? Uansett, jeg tar noen flere prøver før jeg hopper til sengs. Dere får kose rompa av dere, så blogges vi kanskje i morgen. Kanskje? Nei vent, vi blogges i morgen. 

 

Natta alle sammen!

  

Har du spist jordbær i år?
Hva har DU gjort denne mandagskvelden? 




SKREVET: 02.04.2012 / KLOKKEN: 16:51


Noen ganger strekker verken tid eller krefter til. Det er så mye jeg vil, men som jeg samtidig ikke får til. Likevel får jeg stadig mye til, som jeg aldri noen gang hadde trodd jeg skulle klare. Jeg tenker at en tanke eller følelse som i utgangspunktet virker skremmende kan være overkommelig så lenge jeg har den rette innstillingen. Å gi opp før man har prøvd er i alle fall det dummeste man kan gjøre.

 

Jeg har lært at livet er det som skjer, samtidig som du forsøker å legge andre planer hvor en skaper nye relasjoner, og knytter flere bånd til ulike mennesker. Mennesker som kan få en veldig stor betydning for deg. 

 

En kan gråte, en kan le, men mest av alt skal man smile. Smile over hva man har, uten å tenke over alt man ikke har. Selv om kreftene ikke strekker til, og tankene er et eneste kaos kan mal allikavel klare å sortere dem i sitt eget hodet. Skulle bare ønske det kunne være så enkelt. 

 




SKREVET: 02.04.2012 / KLOKKEN: 13:20


Kvelden i går gikk til totalt avslapping. Jeg fikk ta meg en pause jeg kjenner jeg lenge har trengt. Helt alene. Ellers er teoriøvinga begynt for fullt, og jeg merker at det er helt håpløst. Likevel får jeg vel bare fortsette å prøve, selv når ingenting går min vei. Det er vel det min dag kommer til å gå til i dag, rett og slett øving. 

 

Gleder meg som bare det til å komme meg litt bort. Få samle tankene og sove så lenge som jeg akkurat vil, uten å få dårlig samvittighet. Men akkurat nå er jeg nødt til å få meg noe mat og energi, før jeg går tilbake til øvingen. Det er deilig med ferie...

 







SKREVET: 01.04.2012 / KLOKKEN: 18:54



 


Hurra! I dag har jeg brukt litt tid på å øve til teoriprøven som mest sansynligvis skal tas om noen dager til. Første prøven jeg tok gikk ikke særlig bra, men andre forsøk gikk strålende. Det vil jo si at jeg er bitte lite stykke på vei? Mange har spurt litt angående teorikurset jeg var på i forhold til teoriprøven, og jeg kan ikke annet enn å si at det anbefales på det sterkeste. Jeg er så glad for at jeg var på undervisning i stedet for å skulle sitte å stirre i boka. Nå får vi se hvordan det går - blir helt nervøs av å bare snakke om teoriprøven. Jeg vil så gjerne klare det på første forsøk!




SKREVET: 31.03.2012 / KLOKKEN: 19:50


 

 

 

Da er jeg klar for å gå ut å spise med verdens skjønneste, nemlig Caroline. Jeg elsker kosekvelder med den jenta der. Dere får kose dere kjempemye, så skal jeg garantert gjøre det samme! 




SKREVET: 31.03.2012 / KLOKKEN: 17:42


Så mange ord jeg vil skrive, så mange tanker som surrer rundt i hode på en gang. Så mange følelser som plutselig kan ta overhånd. Jeg kan smile, jeg kan le og jeg kan gråte, men jeg er da bare et menneske - akkurat som alle andre?

 

Jeg vil kunne synge fint, oppnå gode resultater på skolen, ta fine bilder, sove godt om natten og drømme om fremtiden. Jeg vil leve hver dag som om det var den siste, og puste i takt med resten av verden. Jeg vil kjenne følelsen av trygghet og kjærlighet, og omgås med de menneskene som betyr noe for meg.

 

Dagene går fortere og fortere, uke etter uke, enda tiden av og til står helt stille. Jeg kjenner at jeg har så lyst til å bruke den tiden jeg har fornuftig, men av og til føler jeg at tiden løper fra meg. Hvorfor kan jeg ikke bare spole over det jeg helst vil unnslippe, spole tilbake for å oppleve det og de personene jeg savner, og sette på pause hver gang jeg blir for sliten? Hvorfor?

 

Tida går så fort, og jeg kan ikke huske sist jeg tok meg en pause. 

 







SKREVET: 31.03.2012 / KLOKKEN: 17:39


Da var jeg kommet hjem fra en 5 timers dag på jobb. Deilig! Været skinner fremdeles her nede i sør, og livet går sin gang. Om ikke mange dagene reiser jeg på hytta, for å få ekte og god påskestemning. Er det påske, ja, da skal man jammen meg på hyttetur!

 

Har ikke lagt en eneste plan for hva som skjer utover kvelden, så det tar jeg rett og slett som det kommer. Nå skal jeg først og fremst slappe litt av i morgenkåpa og se noen episoder av One Tree Hill!

 

Hvor skal du tilbringe påsken?

 
 






SKREVET: 31.03.2012 / KLOKKEN: 00:58


Savner du meg - og tenker du egentlig på meg, slik du sier du gjør? Jeg er usikker.




SKREVET: 29.03.2012 / KLOKKEN: 20:49







SKREVET: 29.03.2012 / KLOKKEN: 20:39


 

 Enkelte ganger, føles det som om det er meg mot resten av verden. 

  

Jeg vet, jeg er absolutt ikke alene i denne verden. Jeg har så utrolig mange som er der for meg, nesten et eget crew faktisk. Noen personer som er ekspert på hvert sitt. Noen som alltid er tilgjengelige og som alltid har svar. Minst en av dem er her hele tiden. Ikke nødvendigvis i samme rom eller hus, men likevel aldri langt unna. Klar til å ta meg i mot når jeg kommer rullende bakover. Klar til å holde igjen slik at min kraft går med til å komme seg opp og frem. 

  

Motbakker kan være tunge for de fleste, og innimellom kan hele livet føles som en eneste stor motbakke. Det er da det er viktig å huske på at det er i motbakker det går oppover, og at den som gir seg har tapt. Det koster å kjempe, men alternativet koster mer. Derfor fortsetter jeg min kamp mot motbakkens topp fordi jeg vet at jeg har mennesker rundt meg som vil at jeg skal seire.

  

Hva tenker du om teksten?
Har du møtt på mange motbakker? 




SKREVET: 28.03.2012 / KLOKKEN: 23:06


Etter en lang pause er jeg klar for spørsmål fra dere få lesere som fremdeles følger meg. Så here we go again! Spør om akkurat hva dere vil, og jeg skal (prøve) og svare på videoblogg. Vær så god, muligheten er deres: drit meg ut - og still meg gjerne de mest barnsligste, teiteste eller flaueste spørsmålene, jeg svarer uansett.

 

Jeg kan likevel hjelpe dere litt på vei før dere begynner å gruble på hvilke spørsmål dere skal stille. Jeg er altså ikke jomfru, men ble født i juli - det vil da si at jeg er krepsen! Er jo alltid noen som synes det spørsmålet er like gøy å spørre om hver gang. Der slo jeg to fluer i ett smekk, så fikk vi jammen meg avklart det også!

 

Still meg spørsmål, og for all del - vær anonyme! Jeg kunne vel kanskje ikke brydd meg mindre. Nå er det bare å peise på, og jeg svarer i begynnelsen av påskeferien en gang. Muligheten er deres til å drite meg skikkelig ut!

 


 





SKREVET: 28.03.2012 / KLOKKEN: 10:50





Nå sitter jeg i grunnen bare her. Klar for å snart farte videre på skolen for to timer engelsk, også er det rett hjem igjen før det er både jobb og trening. Hver onsdag er timeplanen stappet, og jeg løper i grunn bare fra plass til plass. Uansett, ovenfor ser dere den nye genseren - tror dette kommer til å bli en "godgenser" for min del. 

 

Dere får kose dere videre, også blogges vi!

 

Hva synes du om antrekket?

 







hits