SKREVET: 29.03.2012 / KLOKKEN: 20:49







SKREVET: 27.03.2012 / KLOKKEN: 19:48


Når jeg tenker meg om pleier som oftest blogghorer (som meg) å komme med et litt spesielt innlegg etter en lang pause. Alle har vært borte i innlegget "Siden sist", hvor dere får et lite resumè med punkter over hva som har skjedd på tiden bloggeren har vært borte. På min blogg er det ingen unntak, så for at dere skal bli kjent med meg (igjen) - kommer en liste over punkter som har skjedd de siste månedene før jeg begynte igjen. 

 

♥  Jeg har først og fremst blitt singel (hurra, velkommen alle gamle blogglesere som elsket de dystre og deprimerende tekstene mine)

 

Jeg har begynt på veien til lappen (ikke frivillig, vel og merke... men det føles OK+ nå som jeg faktisk har kommet i gang)

 

De små gledene i hverdagen er plutselig begynt å bety mye for meg (dette er vel bare noe som automatisk følger med etter det første punktet - hvem vet?)

 

Jeg har funnet ut at musikk er den beste form for terapi (ikke uten grunn at det ble Spotify Premium på meg)

 

Jeg har begynt å skrive alle avtalene mine ned i en "7. sansbok" (og ja, jeg føler meg sykt voksen)

 

De siste ukene har Bjug fått sove i senga med meg hver eneste natt (kan sikkert legge ut et bilde av han en dag, og jeg lover dere: han tar over halve dobbelsenga!)

 

Vi har pusset opp badet vårt (sykt interessant, eller hva?)

 

Karakterene mine har gått sinnssykt mye oppover den siste tiden (tilfeldig or not?)

 

Håndballaget kom på 2. plass i serien (hipp hurra x2)

 

Jeg stod på matematikkeksamen som jeg tok som privatist før jul (erhm, 3....)

 

Jeg har slettet over 600 venner på Facebook (jeg er dødsimponert over meg selv!)

 

.. det burde vel holde, for nå i alle fall. 

 

Tyggis i munnvika på bilder tar seg alltid like bra ut! Særlig grønn....

 






SKREVET: 25.03.2012 / KLOKKEN: 12:43






 




SKREVET: 20.03.2012 / KLOKKEN: 18:43




















 

Hva vil du gjøre før du dør?




SKREVET: 19.03.2012 / KLOKKEN: 21:11




 

Du vet den vennen du alltid har i ryggen, som helt uten videre kan sende deg en melding og bare spør hvordan du har det? Du vet den vennen som helt uten videre kan ringe eller sende melding å fortelle at han/hun er glad i deg? Det er venner du skal ta vare på, det.  

  

Jeg digger partyløva mi, Caroline - og ingen kan ta plassen hennes, nettopp fordi Caroline er Caroline. Jeg er glad i deg selv om du lugger meg og ødelegger håret mitt i det du fester mine lange lokker. Og ja, jeg er glad i deg selv om du er ekstremt hyper til tider og ikke klarer å holde kjeft. Du er deg selv, og jeg kan ikke annet enn å takke han der oppe for at meg og deg faktisk ble kjent! 

 

Har du ei venninne ingen kan erstatte?

 




SKREVET: 19.03.2012 / KLOKKEN: 14:51


 

I går var en fin dag. Jeg var på bestemor og bestefars grav og tente et lys som mest sansynligvis vil lyse i tre dager fremover. Jeg fikk øvelseskjørt litt med pappa, før jeg dro til Jonas med resten av gjengen. Det er det man kaller en deilig søndag!

 

Når det er sagt savner jeg bestemor (og bestefar) utrolig mye. Jeg har så mye jeg skulle fortalt. Jeg har så mye på hjertet som jeg vil fortelle henne. Jeg har så mye på hjertet som skulle blitt fortalt til henne, fordi jeg vet at det ville blitt mellom oss. Hun ville gitt meg råd, og støtte. Hun skulle vært her og vist meg hvordan jeg skal stå frem, og være et sterkt menneske. Savnet er stort, og ønsket om å få en eneste dag sammen med dere er så stort. Bare en eneste dag.

 




SKREVET: 06.03.2012 / KLOKKEN: 10:52



 
Denne melding sendte mamma meg rett før vinterferien da jeg hadde planer om å gå på hyttetur med gutten jeg (trodde?) jeg elsket. Vi er som alle andre, og vi krangler vi og selv om jeg ikke er i min verste alder. Til og med for meg er mamma og pappa de teiteste til tider. Sånn er det bare, selv om årene begynner å ta meg igjen. OK, der hørtes jeg gammel ut, men da jeg fikk denne meldingen av mamma helt uten videre på facebook når jeg satt i norsktimen, kjente jeg tårene presse på. Det er så godt å ha en person som står meg så nær som faktisk leser meg som en åpen bok. Det er på flere måter så trygt, fordi jeg vet at mamma forstår meg. Jeg vet at hun er der for meg. Jeg VET at jeg har verdens beste mamma!




SKREVET: 03.02.2012 / KLOKKEN: 09:11











SKREVET: 01.02.2012 / KLOKKEN: 14:03


Her er en liste over ting du kanskje (ikke) visste om meg;

  1. Jeg er utrolig, utrolig, utrolig lite romantisk. Har alltid bare ønsket alt helt enkelt - og greit.
  2. Jeg hater å bade i boble - og badekar, av en eller annen grunn er jeg redd for å drukne.
  3. Når jeg sover skjærer jeg tenner.
  4. Jeg har aldri tatt noen i håndbakk.
  5. Jeg er utrolig redd for øyenstikkere.
  6. Jeg elsker lukten av neglelakk.
  7. Jeg er på en eller annen måte avhengig av lepomade.
  8. Jeg mener det ikke finnes en verre sjokolade enn stratos.
  9. Jeg er redd for høyder.
  10. Jeg tror på kjærlighet ved første blikk.
  11. Jeg må alltid ha kontanter i lommeboka.
  12. Jeg er ganske så oppmerkomhetssyk.
  13. Jeg er avhengig av parfyme.
  14. Mobilen min ligger alltid i høyre bukselomme, tror jeg.....
  15. Jeg har veldig lett for å hisse meg opp om noen mener det motsatte av hva jeg selv mener.
  16. Jeg hater egoistiske mennesker.
  17. Jeg vender alltid tilbake til bloggen når det hoper seg opp, og ting blir vanskelig.
  18. Har svart belte i å sløse penger.
  19. Jeg vil ha mitt føste barn når jeg er 22 år gammel.
  20. Jeg har hatt keratin-extensions, dvs. jeg sveiset på for noen år siden men de varte bare i 3 måneder.
  21. Jeg kan ikke forskjell på høst og vår.
  22. Jeg utsetter alltid ting alt for lenge.
  23. Jeg elsker å høre regnet slå mot vinduet når jeg skal legge meg for å sove.
  24. Jeg vil og skal studere i Oslo.
  25. Jeg synes Edward Cullen/Robert Pattison er dødskjekk, men stygg i samme slengen.
  26. Stjernetegnet mitt er krepsen.
  27. Urettferdigheter provoserer meg, og jeg tar ofte den svake part i forsvar i diskusjoner.
  28. Jeg hater tær.
  29. Jeg er nøyaktig 170,5 cm
  30. Jeg bekymrer meg alt for mye.
     

Hvor mye visste du?
Kjenner du deg igjen i noen av punktene? Hvilke?

 


Nydelige jenter!






SKREVET: 26.01.2012 / KLOKKEN: 09:54


Det er så urettferdig når så unge mennesker som Daniel plutselig går bort fra oss. Jeg oppfordrer alle til å melde seg inn i >denne< minnesiden for Daniel for å støtte alle pårørende. Da jeg hørte hva om hva som hadde skjedd ble jeg helt målløs. At en så fantastisk gutt skulle miste livet på en så urettferdig måte kan ikke beskrives med ord.
 

Under følger med en film som ei god venninne av Daniel laget, som jeg absolutt synes dere burde se.
Hvil i fred.
 

 




SKREVET: 02.04.2011 / KLOKKEN: 23:54


Du var syk og hadde kjempet lenge. Etter at du hadde fått kols kjempet du for å puste. Du kjempet i hele 7 år, og for meg virket det som om ingenting egentlig kunne stoppe deg. Det var vondt å se deg slite. Det var vondt å se at du hadde det så utrolig vanskelig.

 
Du fløy inn og ut fra sykehuset, og samtidig som jeg brukte dagene sammen med deg visste jeg dagen hvor du ikkr orket å kjempe mer ville komme. Jeg visste den tunge beskjeden om at du hadde funnet roen skulle komme. Den måtte komme, men jeg trodde aldri den ville komme påsken for fire år siden.

 

Jeg var på hytta sammen med min gamle bestevenninne. Jeg skulle være med dem første delen av påska, og vi skulle bare slappe helt av. Den tredje dagen da vi satt å så på påskemorgen ringte telefonen. Jeg så "Mamma" på mobildisplayet, og allerede da visste jeg at noe var som det ikke skulle. Noe som ikke skulle skje. Jeg kjente det! Jeg tok telefonen og svarte helt forsiktig, og i andre enden hørte jeg en stemme som var knust. Mamma fortalte meg at bestemor var sovnet inn, og jeg knakk fullstendig sammen. Hver muskel i kroppen falt bare sammen, og jeg styrtet ut i gråt. Selv om jeg visste det var det beste for bestemor kjente jeg en skyldfølelse for at jeg ikke var der da du måtte gi slipp. Jeg var bare 12 år, og alt jeg ville var å være der for min aller beste bestemor. Plutselig var hun borte.

 
I begravelsen var jeg knust. Jeg har aldri vært så utenfor, og så redd. Jeg følte meg plutselig helt alene. Følelsen jeg stod med da jeg så brevet jeg hadde puttet i en konvolutt og yndligsbamsen på kista, hvor bestemor lå oppi, følte jeg en følelse av at det var noe stort som manglet. Personen jeg alltid kunne snakke med, fortelle om hva som skjedde hjemme - hvordan det gikk på håndballen, spille trafikkspill sammen med eller i det hele tatt snakke Hotel Cæsar, hun lå i kisten rett ved siden av meg. Personen jeg elsket høyere enn hvor himmelen kan strekke - hun lå i en kiste, helt alene - og plutselig var hun borte. Enda vet jeg at alle minnene vi har er minner som aldri vil visne.

 

Når jeg sitter å tenker tilbake på hvordan det hele skjedde kjenner jeg fremdeles en anger fordi jeg ikke valgte å se bestemor da hun var død. Der og da tenkte jeg at jeg ville huske henne som hun var, som den gode som bare smilte og som var så utrolig sterk! Jeg ville huske hun for alt det gode, men den dag i dag skulle jeg så dypt ønske at jeg fikk ta en siste farvel. Jeg skulle så dypt ønske at du fikk se meg den dag i dag, med et smil om munnen og kan si jeg har alt jeg trenger. Du sa jeg alltid fortjente det beste, og nå har jeg alt det beste av det beste jeg kan få.

  

Etter fire år uten bestemor har jeg følt et tomrom, det er det ingenting å legge skjul på. Når jeg slår opp på alle de krøllete sidene i dagboka, som tårene etter begravelsen har forårsaket, kan jeg aldri annet enn å begynne å grine. Du betød så utrolig mye for oss, jeg du er dypt savnet! 

Jeg elsker deg, bestemor - Sigrid Fjellestad.
Hvil i fred, vi sees snart igjen.

Har du noen gang mistet noen som stod deg så nær?
Hvordan ville du reagert om du var bortreist og fikk en telefon om at du ikke ville få muligheten til å se en av dine nærmeste igjen?




du vil alltid vre den beste ingen kan erstattes




SKREVET: 23.03.2011 / KLOKKEN: 10:03


















 

Jeg drømmer meg totalt bort av å se på disse bildene. Kan ikke noen please ta meg med bort herifra? .. en uke hadde mer enn nok vært nok, bare en uke eller to?

 

Hva synes du om bildene?
Har du reist noen spesielt sted i det siste?




SKREVET: 22.01.2011 / KLOKKEN: 12:44


Dag 2 - Hvor vil du være om 10 år?

 


Om 10 år vil jeg være gift med den beste gutten i hele verden. Og selvfølgelig vil han elske meg like høyt som jeg elsker han. Vi bor i et hvitt og stort hus en eller annen plass på Sørlandet - sammen med vår lille chihuahua. Jeg har akkurat gitt ut min første bok (som så klart ble en kjempe suksess!) og jeg vil motta brev fra jenter som forteller meg at boken min betydde noe for dem. Haha, OK - det er lov å drømme med den siste der.... Ellers har jeg en godt betalt jobb, og driver med det jeg elsker ved siden av: nemlig håndball...

 

 

 




SKREVET: 21.01.2011 / KLOKKEN: 18:34


Dag 1 - Fortell om forholdet du er i eller om singeltilværelsen


OK, helt ærlig: når det kommer til kjærlighetslivet mitt er det ikke så mye å si, og hva kan man egentlig si om singeltilværelsen? Jeg verken trives eller misstrives med å ikke ha en kjæreste. Eller, såklart ønsker jeg meg en å kose med, snakke med, flørte med og en jeg elsker like høyt som han elsker meg. Det er ikke sånn at jeg snur meg etter hver gutt som går forbi og måler alle guttene jeg snakker med som potensielle kjærester. Forhåpentligvis finnes det en gutt der ute for meg også, og at han en dag vil være her - men inntil den tid bør jeg kanskje lære meg å falle for gutter jeg faktisk kan få, i stedet for dem som aldri kommer til å elske meg.

 

 

I tillegg til dette må jeg også først lære meg å stole på vesnene av det motsatte kjønn som går på to ben, fordi av alle gutter jeg har vært borti har de alltid på en eller annen måte sviktet meg - noe som gjør at jeg ikke lengre tør å prøve.

 

 

 

Er du singel, eller har du type?
Hva synes du om singeltilværelsen?

 

 

 

 

Vi to skal gifte oss en dag! (Jepp, stemmer - han vet det bare ikke helt enda)




SKREVET: 20.01.2010 / KLOKKEN: 15:19


- Da jeg var sju år hadde jeg seks lilla striper i det mørkeblonde håret mitt

- Har bare vært skikkelig forelsket en gang, selv om jeg har utrykket noe annet

- Jeg har sju hål i ørene

- 22. april 2009 vant jeg den såkalte "Beate-prisen" (kan fortelle mer, og mimre litt)

- Jeg gikk på et 12timers kurs før jeg kunne kalle meg selv "håndballdommer"

- Jeg har piercing i navlen

- Jeg har opperert i kjeften (munnen. Beklager språket)

- Min første menstruasjon (aller, aller første) fikk jeg da jeg skulle i bursdagselskap til meg selv på bursdagen min da jeg fylte 12 eller 13 år - husker ikke.

- Jeg MÅ ha kontroll over alle tidspunkt, jeg er altså en kontrollfreak (er bare å spørre Åshild)

- Jeg har møtt Alexander Rybak 2 ganger, har faktisk kysset han på kinnet.


Noe som overrasket deg?
Er vi like på noen av punktene?







SKREVET: 10.12.2009 / KLOKKEN: 17:07


happy























Jeg klarer virkelig ikke la være å smile når jeg leser det lille avnittet som jeg for lenge siden fant på google.no. Det er jo faktisk sant om jeg tenker etter - alt sammen spør du meg.

Hva synes du om avsnittet?



SKREVET: 01.11.2009 / KLOKKEN: 18:32


Jeg legger ut et bilde fra en ganske så gammel tid. Da det var oss. Kom bare over bildet og tenkte det ville være gøy å dele det med dere. OKda, bildet er ikke så gammelt som jeg skal ha det til nå, men det har skjedd mye fra den tiden bildet ble tatt. Ting skjer fort på bare få mnd, folk forandrer seg, ting skjer og plutselig har du glemt personene du virkelig satte høyere enn alt - det kan jeg skrive under på har skjedd meg meg etter å ha sett dette bildet.

Hva synes du om bildet?
Ting kan skje bare på få mnd, har du merket det samme?

sdc10169



SKREVET: 19.09.2009 / KLOKKEN: 19:47


Da var jeg kommet hjem fra klassetur i Berlin, en uforglemmelig tur rett og slett. Jeg lager et eget innlegg om selv turen når jeg har fått lagt inn bildene - skal prøve å få gjort det så fort som mulig. Når det er sagt kjører jeg et innlegg om "ting du kanskje ikke visste om meg (?)", er alltid litt gøy og ikke minst spennende..

Her er en liste over ting du kanskje (ikke) visste om meg;

  1. Jeg er utrolig, utrolig, utrolig lite romantisk. Har alltid bare ønsket alt helt enkelt - og greit.
  2. Jeg hater å bade i boble - og badekar, av en eller annen grunn er jeg redd for å drukne.
  3. Når jeg sover skjærer jeg tenner.
  4. Jeg har aldri tatt noen i håndbakk.
  5. Jeg er utrolig redd for øyenstikkere.
  6. Jeg elsker lukten av neglelakk.
  7. Jeg er på en eller annen måte avhengig av lepomade.
  8. Jeg mener det ikke finnes en verre sjokolade enn stratos.
  9. Jeg er redd for høyder.
  10. Jeg tror på kjærlighet ved første blikk.
  11. Jeg har kun møtt ei jente jeg bare ikke kan tape for innen norsk gramatikk, nemlig Åshild - selv om det har skjedd flere ganger og selvmordstankene har ofte streifet meg når dette har skjedd. Not.
  12. Jeg er ganske så oppmerkomhetssyk.
  13. Jeg er avhengig av parfyme.
  14. Mobilen min ligger alltid i høyre bukselomme, tror jeg.....
  15. Jeg har veldig lett for å hisse meg opp om noen mener det motsatte av hva jeg selv mener.
  16. Jeg hater egoistiske mennesker.
  17. Jeg føler selv jeg ofte kan bli den personen i jentegjengen som blir "hakket" ned på, og det velger jeg å tro er fordi jeg har et problem med at jeg tilgir alt for lett.
  18. Har svart belte i å sløse penger.
  19. Jeg vil ha mitt føste barn når jeg er 22 år gammel.
  20. Jeg (har) extensions, men "river" dem ut på mandag pga det jeg fikk igjen også kun var falskt.
  21. Jeg kan ikke forskjell på høst og vår.
  22. Jeg utsetter alltid ting alt for lenge.
  23. Jeg elsker å høre regnet slå mot vinduet når jeg skal legge meg for å sove.
  24. Jeg vil og skal studere i Oslo.
  25. Jeg synes Edward Cullen/Robert Pattison er dødskjekk, men stygg i samme slengen.
  26. Stjernetegnet mitt er kreps.
  27. Urettferdigheter provoserer meg, og jeg tar ofte den svake part i forsvar i diskusjoner.
  28. Jeg hater tær.
  29. Jeg er nøyaktig 168,5 cm men har alltid ønsket å bli 175 cm.
  30. Jeg bekymrer meg alt for mye.

Hvor mye visste du?
Kjenner du deg igjen i noen av punktene? Hvilke?


img1023




SKREVET: 18.08.2009 / KLOKKEN: 22:48


Hva kan jeg gjøre for at du ikke skal ha det så vondt? Jeg orker ikke at en venn skal ha det så j..*** og jeg ikke får gjort noe med det. Jeg støtter deg, trøster deg og er alltid der for deg ? men i denne situasjonen vet jeg ikke hva jeg kan gjøre for at du skal føle deg bedre. Jeg vil ikke se deg ha det sånn, jeg vil hjelpe deg, hjelpe deg!
Kan du ikke heller påføre meg den smerten du går gjennom? Så du slipper å bære den. Du fortjener virkelig ikke alt det vonde, all den forferdelige smerten. Gi den til meg!
Jeg er redd jeg til slutt skal miste deg ? det vil jeg ikke! Du er en av de beste, det vil du alltid være. Vær så snill, si meg hva jeg kan gjøre. Jeg føler meg så verdiløs når det ikke er noe jeg kan få gjort. Jeg vil hjelpe deg ? jeg vil ikke at du skal ha det sånn! :'/

 
bildet funnet på google.



SKREVET: 19.07.2009 / KLOKKEN: 01:00


video:nylig oppdatert

DA klarte jeg å publisere filmen. Nå ler jeg bare (haha) fordi videoen er ganske så tåpelig. I alle fall - ignoner begynnelsen, og ja .. dette er grunnen til at jeg står opp klokka 06.00 hver morgen før jeg skal på skolen. Det tar sin tid. Er det noe dere lurer på, leave a comment! (og ja, her ser dere meg på mitt verste. altså på begynnelsen av videoen - uten sminke)

Bruker du lang tid på badet før du skal ut?
Alt for kjedelig å se på, eller vil dere vite mer nøyaktig hva jeg bruker av sminke/hårprodukter?



SKREVET: 13.07.2009 / KLOKKEN: 23:53


Heia finefinefine lesere.
Hva skal jeg si? Jeg føler meg deppa og utslitt etter denne dagen, og egentlig har jeg bare mest lyst til å bare gå å legge meg. Jeg er så utrolig lei. Lei av alt. Sliten og lei - rett og slett. For meg har dagen vært nokså tung, egentlig - jeg har gått med Melissa og ikke noe galt i det, det var kjempekoselig men jeg ble forferdelig sliten. Dagen gikk til så utrolig mye tenking, og jeg følte et press på at nå må jeg komme videre. Jeg orker ikke skrive noe lagt foredrag i dag om hvordan jeg har det for tiden - for jeg tenker ingen er særlig interessert i det, men jeg ønsker bare og si at for en gang skyld, om dere ikke har annet enn å fortelle meg at jeg komme meg videre så kan dere bare la være å si noe. Alt jeg egentlig ber om nå er kun litt støtte, bare litt - det er alt jeg ber om. Og når det er sagt, vær så snill - bare gi meg litt tid. :'/

snapshot20090608



SKREVET: 11.07.2009 / KLOKKEN: 01:52


Vi er så rare, vi mennesker. Eller i alle fall en del av oss. Og jeg skal ikke si at jeg er noe annerledes, for det er det flere bevis på at jeg ikke er. På mange måter er vi alle selvskadere, med tanke på alt vi utsetter oss selv for. Ta for eksempel han du er litt av og på med, dere er aldri helt sammen, men dere flørter nesten bestandig, og du tar deg selv i å savne han om han ikke er der et øyeblikk. Du og alle rundt deg vet at du ikke har godt av å holde på sånn med han, for tankene du får hver gang han ikke svarer på den siste sms?en din om kvelden eller sender et signal det er umulig å tolke, river deg opp. Du kan regelrett sitte og se på deg selv drive deg selv til vanvidd ved å vente, ved å savne han og ved å fortsette.

Hvorfor sender vi melding til han vi vet ikke kommer til å svare? Eller viktigere: som vi vet ikke bryr seg?
- For jada, du vet innerst inne at han ikke bryr seg om deg egentlig, han liker bare leken dere leker. Og du liker den også, fordi du har følelser inne i bildet, og for at du ikke skal slutte, later han som han har også har det. Men du vet at han spiller, innerst inne er du klar over det. Og hver gang du driter deg ut foran han, hater du deg selv like mye, for du kunne sett på situasjonen før den skjedde at den ville komme. Du nekter å innrømme for deg selv at han ikke er bra for deg. Så det blir til at du nesten tror at det er deg selv som er dårlig for deg.

Hvorfor trenger vi de vi vet ikke trenger oss, og som er de vi virkelig burde holde oss unna?
-
Hver gang du blir virkelig såret over noe han sier eller gjør, slipper du ikke taket. Det er nesten som om du holder hardere om det du vil skal skje. Du er forelsket i tanken på alt som kan skje om han forandrer seg og begynner å sette pris på deg. Men det skjer ikke. Han setter ikke pris på deg, og han ser ikke hva du tror du ser. Hver gang han sårer deg og sier noe feil, tilgir du han, fordi du tenker ?hva om han forandrer seg etter denne gangen??. Du er for redd for å miste den sjansen, så du henger deg på lasset.

Du er så opphengt i hva som kan skje med dere om han forandrer seg og gjør ting annerledes at du glemmer å se deg selv og oppfatte alt det vonde han gjør med deg. Du er så opphengt i hva du ønsker skal skje, at du glemmer fakta. Du lurer deg selv, og det du egentlig gjør, er at du mister kontrollen over eget liv, for han tar overhånd. Og ikke sant vi alltid lar ham? Du misshandler deg selv psykisk, og det verste er at du vet det selv. Men å gi slipp er vanskeligere enn å holde på det som skjer.

Hvorfor?
Er det noen som har stilt det samme spørsmålet til seg selv noen gang?

i1512832906408371







hits