SKREVET: 23.04.2009 / KLOKKEN: 20:36


Jeg kunne aldri, absolutt aldri forestilt meg at jeg skulle f denne prisen. Jeg er kjempetaknemlig for spille p hndballaget j14 2. Jeg kunne ikke tenkt meg noe bedre. Trene 4 ganger i uka, over 6 timer sammen med noen helt fantastiske og herlig jenter m vre hydepunktet for dagen. Jeg vil bare takke alle sammen. Hndballjentene - jeg kunne aldri kommet dit jeg er i dag om jeg ikke hadde hatt dere der. Dere har alltid vrt en stor sttte for meg, og vi har det gy bde pog utenfor banen!Familien - dere har virkelig vrt der for meg, og stilt opp nr det har vrt litt motgang. Og, nr det er sagt kan jeg ikke glemme; Rolf Bjarne og Tord - dere m vre de beste trenerne uansett! HALLO, jeg hadde aldri kommet noen som helst vei om jeg ikke hadde hatt dere som hadde 'pushet' meg dit jeg er i dag. Og, jeg kan ikke annet enn takke for at dere sendte sknaden.

Som sagt, jeg hadde aldri forestilt meg vinne Beateprisen 09, og det er noe som betyr veldigveldigveldig mye. Tror i grunnen ikke det helt har gtt opp for meg enda. *flau*

Dette ble litt av et "takkeinnlegg", men jeg setter veldig stor pris p dere jeg har rundt meg!

Legger ut en link om du nsker lese mer om selveste Beateprisen http://www.vipers.no/sider/tekst.asp?side=166

sdc10526

beate

sdc10532

Hva syntes dere om at det blir delt ut en pris som skal minnes p Beate?



SKREVET: 17.04.2009 / KLOKKEN: 14:57


Vi er s rare, vi mennesker. Eller i alle fall en del av oss. Og jeg skal ikke si at jeg er noe annerledes, for det er det flere bevis p at jeg ikke er. P mange mter er vi alle selvskadere, med tanke p alt vi utsetter oss selv for. Ta for eksempel han du er litt av og p med, dere er aldri helt sammen, men dere flrter nesten bestandig, og du tar deg selv i savne han om han ikke er der et yeblikk. Du og alle rundt deg vet at du ikke har godt av holde p snn med han, for tankene du fr hver gang han ikke svarer p den siste sms?en din om kvelden eller sender et signal det er umulig tolke, river deg opp. Du kan regelrett sitte og se p deg selv drive deg selv til vanvidd ved vente, ved savne han og ved fortsette.

Hvorfor sender vi melding til han vi vet ikke kommer til svare? Eller viktigere: som vi vet ikke bryr seg?
-
For jada, du vet innerst inne at han ikke bryr seg om deg egentlig, han liker bare leken dere leker. Og du liker den ogs, fordi du har flelser inne i bildet, og for at du ikke skal slutte, later han som han har det han ogs. Men du vet at han spiller, innerst inne er du klar over det. Og hver gang du driter deg ut foran han, hater du deg selv like mye, for du kunne sett p situasjonen fr den skjedde at den ville komme. Du nekter innrmme for deg selv at han ikke er bra for deg. S det blir til at du nesten tror at det er deg selv som er drlig for deg.

Hvorfor trenger vi de vi vet ikke trenger oss, og som er de vi virkelig burde holde oss unna?

Hver gang du blir virkelig sret over noe han sier eller gjr, slipper du ikke taket. Det er nesten som om du holder hardere om det du vil skal skje. Du er forelsket i tanken p alt som kan skje om han forandrer seg og begynner sette pris p deg. Men det skjer ikke. Han setter ikke pris p deg, og han ser ikke hva du tror du ser. Hver gang han srer deg og sier noe feil, tilgir du han, fordi du tenker ?hva om han forandrer seg etter denne gangen??. Du er for redd for miste den sjansen, s du henger deg p lasset.

Du er s opphengt i hva som kan skje med dere om han forandrer seg og gjr ting annerledes at du glemmer se deg selv og oppfatte alt det vonde han gjr med deg. Du er s opphengt i hva du nsker skal skje, at du glemmer fakta. Du lurer deg selv, og det du egentlig gjr, er at du mister kontrollen over eget liv, for han tar overhnd. Og ikke sant vi alltid lar ham? Du misshandler deg selv psykisk, og det verste er at du vet det selv. Men gi slipp er vanskeligere enn holde p det som skjer.

Hvorfor?




SKREVET: 14.04.2009 / KLOKKEN: 17:29





SKREVET: 14.04.2009 / KLOKKEN: 16:29


Modeller; Sanne, Frida og Ida. *fnise*



Hva syntes dere om antrekkene?
Hvilket antrekk likte du best?




SKREVET: 12.04.2009 / KLOKKEN: 23:09




1. Ingen har noen gang klart lre meg forskjellen p hyre og venstre.
2. Spilte en gang fotball i 3 r.
3. Jeg fr vel si at jeg lider av store humrsvigninger.
4. Er alltid en av de frste som sovner.
5. Har alltid hatt en drm om bli ltskriver, men drmmen ble vel knust da jeg selv ble knust av kjrligheten.
6. Har aldri brukket noe. (ikke p meg selv i alle fall)
7. Jeg elsker vre forelsket.
8. Jeg liker lese kokebker.
9. Jeg veie ofte 1-2 kg ekstraetter meden gang jeg har spist.
10. Er allergisk mot pollen, gress og katter.
11. Sove mer eller mindre 7 timer hver natt.
12. Jeg irriterer meg over skrivefeil.
13. Er nesten alltid trtt.
14. Jeg har fobi for mus og har mareritt om dem hele tiden. Ironisk nok er jeg ogs redd for katter og hester.
15. Jeg hater dusje/fne hret nr jeg er alene hjemme.
16. Nr jeg ser at tallene p klokken er like (03:03, 20:20,13:13), kysser jeg alltid den hyre hndbaken min og nsker meg noe.
17. Jeg dagdrmmer ofte.
18. Jeg blogger for f orden p livet mitt,trenger et sted 'puste ut'. Men, det hjelper ikke noe srlig.
19. Jeg kan pugge hva som helst, og huske det i to dager. Spr du meg etter tre dager, vil jeg ikke komme til huske noen ting.
20. Jeg synes det er kraftig urettferdig at gutter skal f slippe hre om mensen. Jenter har mensen en fjerdedel av livet sitt. M vi jenterforholde oss til det, m gutta ogs.
21. Blir ganske fort sjalu. (absolutt ikke noe jeg er stolt av)
22. Jeg knytter meg lett til folk, og blir derfor lett sret.
23. Jeg har en snn greie med at jeg ikke klarer lukke igjen ynene i dusjen. (Jeg ser virkelig for mange filmer jeg ikke burde se)
24. Blir ekstremt lett sjarmert.
25. Jeg tror jeg har trippelt s sterke flelser som det man egentlig skal ha.
26. Jeg blir fort irritert nr de som sitter ved siden av meg er hypre nr jeg prver jobbe.
27. Jeg er ekstremt glad i diskutere, og gir meg ikke lett.
28. Jeg er visst litt gretten om morgenen. (I flge min kjre mor)
29. Jeg elsker skrive sanger/dikt. (Men, skriver som oftest p engelsk fordi jeg syntes det hres mer 'profesjonelt' ut.
30. Jeg er alltid kald p hendene.
31. Jeg elsker gitarmusikk og en dag skal jeg lre meg spille gitar, helt selv.
32. Jeg driver med hndball, men musikken ogltskrivninga tar ogs en stor del av tiden min.
33. Jeg hater, bokstavelig talt hater edderkopper.

34. Nr noen holder meg fast, og kiler meg skikkelig fr jeg faktisk en noks st latter.

35. Etter min frste, og sterkeste forelskelse har den gjort slik at jeg faktisk tror p kjrlighet ved frste blikk, men at ekte kjrlighet finnes bare p film.

Noen som kjenner seg igjen av noen av punktene?

snapshot20090302








SKREVET: 12.04.2009 / KLOKKEN: 20:31




Med tanke p at 80% av bloggene her handler om sminke, oppturer/nedturer ogflelser(++) s passet vel dette innlegget perfekt for akkurat min blogg.Jeg derimot, m katogorisere meg selv med overskriften min. Jeg kjenner det prikker litt i meg, nettopp p grunn av dette irriterende perfeksjonistiske syndromet. Det kan vel ikke kalles et syndrom, men i mine yne er det kanskje det. Jeg er ikke blant de ekstreme, heldigvis. Jeg er ikke en perfeksjonist nr det kommer til rydding, vasking, matlaging og skolearbeid. Snne ting gir jeg nesten blanke faen i, skal jeg vre rlig. Men likevel, jeg sker perfeksjonisme over alt hvor jeg gr. Ikke missforst meg, jeg ser hvor galt den setningen kunne tolkes. Jeg ser ikke etter perfeksjonisme andre plasser enn hos meg selv, jeg ser ikke etter feil p andre - det var ikke hva jeg mente, det jeg mener er at det er en del av meg som sier "dette er ikke bra nok". Stemmen sier dette til meg selv, at jeg blir aldri bra nok. Og jeg vet det selv. Det finnes alltid noen som er bedre, og noe som er galt hos meg. N hres jeg hard og overfladisk ut, og jeg er nok det - men bare mot meg selv. Det er jo ikke uten grunn at jeg er snn, men det skal jeg ikke g videre inn p.

La oss ta et eksempel, volum p musikk. Jeg klarer ikke tanken p ha volumet p foreksempel tallene 13, 15, 17 osv. Tall som ikke er partall. Jeg blir helt desperat, og nr jeg hrer p musikk s er ikke tallet 17 aktuelt, da er det enten 16 eller 18. Det samme gjelder nr familien sitter i bilen og hrer p musikk, s skrur moren min ned volumet ned p 7, og jeg bare M trykke knappen p 6. Sykt? Nei, en smule overdreven besettelse av perfeksjonisme p volumtallet vil jeg heller kalle det. Alts, bare litt sykt.

Noe annet jeg ogs fler jeg m ha kontroll over er nettopp rettskriving. Jeg klarer selvflgelig ikke rette alle mine feil, og jeg ser heller ikke alle feilene mine, men OM jeg ser dem, s retter jeg dem p flekken selv om det er s lite som en og/ feil. Jeg bare m rette dem, det gjr s vondt lese feil i en tekst. Spesielt om det er min egen. Vet du hvor lang tid jeg bruker p skrive en bloggtekst? Lengre enn gjennomsnittet, antakelig. Jeg kan bruke opp til flere timer, fordi jeg tar pauser nr jeg skriver, og m lese gjennom den minst 5 ganger for sjekke feil og gjentakelse av ord. Noen ganger skjer det jo feil og ordgjentakelser, men det unnskylder jeg meg med at jeg bare er et menneske. Et 14 r gammelt menneske.

Jeg har ogs en ting med bilder. Det er herlig se et "perfekt" bilde, enten av et dyr, en utsikt eller av en person. Jeg blir ofte veldig interessert om jeg kommer inn p en profil p nettby eller lignende, hvor det str at de er fotograf eller liker ta mange bilder. Da blar jeg gjennom de, og det tar ikke lang tid for se om de er flinke eller ikke. Jeg sier ikke at jeg er s perfeksjonist nr det kommer til ta bilder selv, om jeg synes et selvtatt bilde er fint, s legger jeg det ut uten tenke s veldig mye over det.

Jeg er langt i fra ekstrem, heldigvis. Jeg trenger ikke rette p ting som henger feil p vegger, eller om en gjenstand str litt i feil i kontrast til resten av mblene. Jeg utvikler meg hele tiden snn sett, og det er hva som gjr det s irriterende og vanskelig for meg skrive ferdig boken min. Jeg blir ALDRI fornyd med hva jeg skriver, det er alltid en feil i en setning, ikke grammatisk sett, men i ord-leggingen. Og etter hvert som jeg blir flinkere og flinkere i skrivingen, s blir jo det jeg skrev for noen mneder siden helt feil. Jeg kan ikke komme p n eneste tekst jeg er 100% fornyd med. Det er antakelig fordi jeg aldri tillater meg det. Jeg er aldri fornyd med meg selv, skrivingen, hva jeg gjr, hva jeg har - ingenting. Det gjr meg utrolig grdig og egoistisk i tanke p hvordan andre mennesker har det i verden. Jeg har ogs generelt et ganske drlig selvbilde, men det har litt noe med gjre at jeg virkelig ikke fordrar personer som digger seg selv. Nr man ser en person som viser at han/hun elsker seg selv, fr jeg lyst til spytte dem i trynet. Enkelt og greit fordi de gjr seg selv ekkel, SELV om de ser bra ut.


sdc10321

Dette katogoriserer jeg som et "perfekt" bilde. Og det er til og med selvtatt :-)



SKREVET: 07.04.2009 / KLOKKEN: 20:54


Til deg, som en gang var min aller beste venn.

Hvorfor skal alt vre s innvikla og komplisert? Hvorfor kan ikke alt bare vre enkelt og snn som det en gang var? Hvorfor kan vi ikke snakke sammen som vi en gang gjorde? Du var jo den beste vennen i hele verden. Det var ikke en ting jeg ikke kunne si til deg. Enten det var trist eller verdens beste nyheter, s satt du alltid i grunne klar og venta, enda du egentlig visste hva alt dreide seg om fr jeg pnet munnen. Du leste meg som ei bok, og det strste savnet n er ikke kunne kalle deg "min bestevenn". Jeg har alltid vrt stolt over ha ei jente som deg, men fr jeg visste ordet av det var det ikke oss lengre. Hadde jeg visst at jeg ville skli bort i fra deg p den mten vi har gjort n, ville jeg aldri byttet skole. Ville aldri gtt en dag uten deg om jeg visste det kom til ende slik det er n.

- Jeg husker de lange kveldene, da vi satt s p film. Bare du og jeg, og vi trengte ikke si noe i det hele tatt. Vi flirte av de samme tingene, og skvatt som regel av det samme nr vi tok motet i oss skulle se grssere langt utp natta. De lange sommerkveldene, alle forelskelsene og ikke minst tilliten jeg hadde til deg.

En venn som en gang visste alt om meg, alt som gr ann vite. En jeg delte alt med, ble plutselig borte.

N vet jeg omtrent ingenting om deg, hrer bare ryktene og tror det verste om deg. Vi er som to helt ukjente personer for hverandre. Jeg savner tiden som var, og ikke minst jeg savner deg. Jeg vet at uansett hva jeg gjr eller prver vil det aldri bli som det en gang var. Men jeg kan vel alikavell hpe at du forstr at jeg virkelig savner deg.

Vi hadde vel en gang et lfte som sa at vi alltid skulle holde sammen. Uansett hva som skjedde skulle det vre oss to. Jeg vil for det frste bare takke for de helt fantastiske 3 rene jeg hadde sammen med deg, og nr det er sagt har jeg aldri mtt ei jente som deg. Du var som ei sster for meg, vi var s like! Vi kranglet som sstre, vi snakket sammen som sstre og vi forstod hverandre som sstre. Vr intense og perverse humor, er noe av det jeg sitter igjen med og ler og ler og ler. Tenk tilbake da, tenk p alle de minnene vre! Det jeg har igjen er bildene, og det er bilder som vil vre gull verdt helt til det uendelige.

Jeg savner deg virkelig, og jeg glemmer deg aldri, 'bestevenn'.


snapshot200904024





SKREVET: 07.04.2009 / KLOKKEN: 20:51




Sangen vekker opp de vakreste minnene.



SKREVET: 07.04.2009 / KLOKKEN: 20:48



- Kai Koss (KK), vender motvillig tilbake til hjemstedet sitt 19 r etter at han rmte fra sin grusomme mor. Moren er dd, og KK har arvet det n forfalne huset han vokste opp i. Han nsker bare gjre opp boet og forlate stedet. Men med arven flger en rekke mrke hemmeligheter.

- Jeg m jo bare begynne med at jeg holdt p tisse p meg. Jeg syntes filmen var dritskummel. Jeg har aldri hatt noen problemer med se skumle filmer, det har alltid vrt et hydepunkt. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal f utrykket meg, men den var dritskummel. Det begynte liksom fra frste scene.

Spr du meg var filmen litt merkelig, og veldig vanskelig forst. Jeg skjnte liksom pointed nr jeg var kommet ut av kinoen 10 minutter etterp. (det sier litt, hm, ikke vel?)

Jeg anbefaler filmen for dere som liker grssere. Ikke fordi filmen var s veldig bra, det syntes jeg ikke. Manuset m vel diskuteres og snt. Og jeg ville sagt at Kristoffer Joner var den strste delen for at filmen faktisk ble s skummel som den ble.



SKREVET: 07.04.2009 / KLOKKEN: 20:41




How is it that you can look at us and only see you

You can look at one but, never would you ever see two

You can live a lie and never be true

It's so funny now, how completely i can see you


Jeg legger ikke ut sangen, og et stykke av teksten fordi jeg syntes den er innmari kul. Denne gangen er jeg faktisk bevist p rette det mot en gutt jeg syntes har blitt en idiot. Du leste riktig, bokstavelig talt en idiot som kun tenker p seg selv. Fra vre den gutten som tenkte p alt og alle, han som ikke snakket stygt om noen og hatet krangle er gtt over til vre en som kun tenker p seg selv, hva som er best for han, samtaleemnet for gutten er nettopp det snakke drit om andre og sist men ikke minst han legger selv opp til kangler og diskusjoner omtrent hver eneste dag.

Christopher krohn, hvor er du egentlig blitt av?




SKREVET: 07.04.2009 / KLOKKEN: 20:37


~ ~ ~

one day you're gonna look back and say; damn, that girl really loved me!
~ ~ ~




SKREVET: 07.04.2009 / KLOKKEN: 20:35


Det er rart hvordan flelser og forelskelse kan gjre at du ser noe som ikke eksisterer. Du kan f flelser for en person du selv innerst inne vet det aldri kan fungere med. Du vet det er feil, men likevell klarer du ikke innse det. Du lager et eget bilde av han inni hodet ditt. Han blir kjekkere enn i virkeligheten, snillere, flinkere og mer hjelpsom. Han blir rett og slett perfekt!

Det er ikke fr du har blitt lei, eller sret du ser hvor tullete alt sammen var. De boblene flelsene som gjorde at han virket perfekt forsvinner og du sitter igjen og undres hvordan alt engang kunne fles s riktig. Kanskje forelskelsen fikk deg til glemme at han var egositisk og selvsentrert? Kanskje han var lat og giddalaus? Det blir tydelig i ettertid. Men hvordan kan det ha seg at flelser kan vre s sterke at slike ting helt forsvinner i forelskelsesrusen? Kanskje er han mange r eldre enn deg og p en helt annen fase i livet? Kanskje dere har grunnleggende ulike meninger om hva som egentlig er viktig? Kanskje han er for glad i seg selv til ofre noe som helst for din del?
.. Der og da, mens forelskelsen blomstrer, ser man ikke snt. I ettertid er det s penlyst at du fr lyst til skrike, hyle og gjemme deg bort.

Hvordan kan en enkelt flelse ha s mye si p hva en fr med seg og hvordan en opplever ting?


263byv8



SKREVET: 07.04.2009 / KLOKKEN: 20:28


Etter Valentine's day har jeg sittet igjen med en klump i magen, en klump som hele tiden forteller meg at jeg har vrt singel i over ett r n .. Ble jeg s sret sist jeg ble dumpet fra min frste store kjrlighet at jeg ikke trr forelske meg igjen? Har jeg fullstendig angst for binde meg til noen og ikke leve livet fullt ut framover slik jeg har planer om? Veeel.. Det har hvertfall ikke noe med at det ikke finnes gutter p denne planeten, for det gjr det. Og mine erfaringer n for tiden har gjort meg svrt usikker p det jeg har vrt sikker p hele tiden, min smak for gutter. Nr han logger p MSN, s hamrer hjertet mitt fortere enn det ville gjort om jeg hadde lpt herfra til Oslo, jeg har s lyst til skrive til han med en gang, men tenker alltid vente til han skriver til meg frst, noe som hender i ny og ne. (Men som oftest klarer jeg ikke vente lenger enn fem minutter) Og, nr det piper p telefonen hper jeg at det er fra han, og om det er fra han, s blir jeg rett og slett s glad at jeg ikke vet hvor jeg skal gjre av meg.

Men uansett hvor betatt jeg har blitt av denne gutten, tenker jeg at jeg burde bare komme over han. Men, slike ting tar tid.

En dag jeg skulle ta av meg et plaster, som hadde vrt p i ett par dager, s tenkte jeg at det skulle bare rives fort av, s det ikke skulle gjre s vondt. Og det er jo det de sier med de fleste ting, f det oversttt og "riv det av", s gjr det mindre vondt. Og i mens jeg stod og tenkte det, og tenkte at ; "ahaaa, kanskje jeg skal kutte kontakta med han og gjre det raskt og enkelt", s dro jeg plasteret av sakte, og det gjorde ikke litt vondt engang. S tenkte jeg ogs p ordtaket "tiden leger alle sr" .. og det er s utrolig riktig. La tiden lse problemene sier bare jeg, lser til og med panikken ved dra av et plaster! Dermed tenkte jeg at jeg fr heller slutte stresse med tenke at jeg har blitt betatt av denne gutten, og heller la tiden la denne forelskelsen visne.

Er du forelsket for tiden? Eller vil du fortelle om en gang du har vrt superforelsket?

missyou


~ frkfrida ~



SKREVET: 07.04.2009 / KLOKKEN: 20:22


Nei, dere gjr ikke det. Nr folk ser meg, uansett hvor jeg gr, fr de fordommer. Det er greit, jeg fordmmer folk selv, det er menneskelig vurdere andre. Gutter gjr det med andre gutter, og jenter med andre jenter. Vi sjekker ut konkurrentene, og blir da som regel forbanna om konkurrenten overgr oss selv. Men, jeg vil da ppeke noen ting med meg selv som ofte blir missforsttt;

- Sminke. Jeg, som de fleste jenter gjr, bryr seg om hvordan de ser ut. Jeg vil si jeg bruker over gjennomsnittet av sminke, men jeg prver alltid ikke overdrive. Nr de fleste ser meg tenker de antakelig "sminkedukke som ikke tenker p noe annet enn speil." Dette er feil, folkens, veldig feil. Jeg har min mte fle meg bra p, jeg fler ikke at jeg overdriver i forhold til andre jenter jeg ser, med to tonn brunkrem i ansiktet og 1000 lag maskara, glitter over hele seg og klissete hr. Jeg har ikke skolder(veldig viktig :b), det er det styggeste som fins. Om du mener jeg overdriver, bruker du enten ingen sminke selv eller bare et par maskara-lag. Og kan generelt lite om sminke.

- Krangling. Jeg blir ofte omtalt som ei kranglekjerring. Og det er greit, jeg liker lage brk. Jeg liker diskutere, det gir adrenalinkick. Men, jeg liker ikke diskutere p feil grunnlag, eller av ingenting, jo mer engasjerte motargumentene er, jo morsommere er det. Jeg hater usakelighet, i sammenheng med diskusjon. Og, jeg blir ofte omtalt som en "tastaturkrangler." VEL, tenk dere om selv, gr dere bort til noen og plutselig tar opp et emne, og begynner diskutere hylytt? Nei. Om jeg irriterer meg over noe, og sitter p PCen, s skriver jeg det jo selvflgelig ned. Og da starter automatisk en diskujon. Jeg har ingen problemer med diskutere "face to face", og om du har noe ta opp med meg, s ikke nl et sekund, uavhengig om jeg er online eller str noen meter unna deg.

- Rykter. De fleste rykter om meg er usanne, og om du har noen komme med; la meg f hre dem, det er bare bra.


Om dere har fordommer om meg, og synes jeg virker som ei sminkejente som ikke tenker p annet enn fest og rote med flest mulig; s har dere her er skriftlig bekreftelse p at den "ytre" siden lyver.

snapshot2009040514



~ frkfrida ~



SKREVET: 07.04.2009 / KLOKKEN: 20:19


Hvorfor klarer ikke enkelte mennesker finne sitt eget utseende? Hvorfor skal de kopiere en venninne eller et idol, etter punkt og prikke? Det er s dumt se p, nr de kommer side om side; du ser lett hvem som er wannabe'en. Er det godt st opp av sengen, og tenke "jeg er ikke meg."? Jeg ser flere og flere jenter som prver s hardt de kan, for ligne p andre "penere" jenter. Jeg sier ikke at litt kopiering er feil; om du har en kjendis som du ser veldig mye opp til, og prver ligne litt p han/henne, s er det jo noe annet. N snakker jeg om eksakt kopiering; sminke, hrfrisyre, klr, stil og attitude.


Jeg har flere personer og idoler, men kopierer dem aldri p samme mte som jeg ser andre gjr. Det er en forskjell p beundre noen, og ta andre's identitet!

Noen som har opplevd det samme - sett kopier av andre?

jealous1231870923


~ frkfrida ~



SKREVET: 07.04.2009 / KLOKKEN: 20:15


I dag vil jeg ta opp et av de vanskeligste tema bli klok p; Kjrligheten, og det elske.
Dette vanskelige ord, som vi alle tror vi vet hva er, men som s mange av oss sliter med. Frst av alt vil jeg gjerne fastsl flgende fakta; elske er risikabelt - og kjrligheten er full av feller. Nr den manifesterer seg, ser vi bare lyset den utstrler, men ikke skyggene den skaper. Og den som elsker m ogs lre seg miste og lre finne seg selv igjen. Dette hres jo veldig dramatisk ut. Men ingenting gjr s godt som elske og bli elsket igjen, og ingenting er s vondt som elske og miste den man elsker.

Vi har alle opplevd smerte i forhold til det elske. Og fordi vi har hatt det vondt, fler vi at universet omkring oss ikke vil oss vel. Vi har alle minst en gang forskt elske av hele vrt hjerte, og om kjrligheten tar slutt sitter vi igjen med flelsen av bli trkket p, at vi blir forrdt. Vi har lrt at gud er kjrlighet. Men hvorfor bryr han seg da ikke mer om flelsene mine? Gud er kanskje kjrlighet, men det er desverre ikke gud som forstr den best.

Det er lett miste kjrligheten. Etter som forelskelsen gr over, og dagliglivet tar kontrollen over oss igjen, kommer sakte angsten, usikkerheten og uviljen mot gripe det mirakulse. For i morgen kan alt ta slutt, og vi sitter igjen med smerten.

Den er som et terningsspill. Det blir kaster en terning, og ingen spr oss om vi vil vre med p leken eller ei. Terningene bryr seg ikke om du forlater en mann eller kvinne, et hus, et arbeid, eller en hel drm. Terningene gir blanke i det faktum at du har et liv der hver ting har sin plass, og at ethvert nske kan bli virkeliggjort gjennom arbeid og utholdenhet. De tar ikke hensyn til vre planer og vre hp; et eller annet sted der ute i universet kastes det terning ? og du blir valgt. Fra da av er det vinne eller tape et sprsml om tilfeldigheter.

Heldigvis s opplever mange at vinden s langt har blst i deres retning. Men husk at vindene er like lunefulle som vret. Kjrligheten m pleies og den m kjempes for. Hvert r, hver mned, ja hver dag om en skal vre s heldig f fortsette ha sin 'kjre' ved sin side.

- Og det er derfor bedre tape noen slag i kampen for sine drmmer og sin kjrlighet, enn bli beseiret uten en gang vite hvorfor du slss.
Dette ble en veldig lang blogg, men jeg vil gjerne komme med et lite ord til slutt i forhold til disse alvorlige betraktningene om sprsml i vr tilvrelse, alts det elske: Husk at som oftest gr alltid de nrmeste sammen for hjelpe oss slss for drmmene vre, samme hvor tpelige de kan virke.

Du vet selv hva som skal til for f oppfylt DIN drm. Nettopp fordi de er vre drmmer, og det er bare vi som vet hva det koster oss drmme dem.

fyounglovebymf1a6131





SKREVET: 07.04.2009 / KLOKKEN: 18:28


Woho, endelig en ny blogg. Og, for frste gang tok jeg mote i meg selv og faktisk for en gang skyld skal jeg prve blogg.no, og kutte ut blogspot. Er helt ny, og nsket prve dette, men jeg ser jo allerede n at dette vil ta sin tid lre seg alt ved blogg.no. Som jeg sa, jeg vil komme til legge ned den gamle bloggen (www.frk-frida.blogspot.com) og prver s godt jeg kan her. Jeg trenger sansynligvis litt hjelp. Noen frivillige? hehe.

Vi blogges, vel!







hits